God ledelse gjør en forskjell på elevenes læringsutbytte

Hovedbudskapet til Viviane Robinson er at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner, og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte. Det som har desidert størst effekt av Robinsons fem dimensjoner er «å fremme og delta i lærernes læring og utvikling».

Via medarbeiderundersøkelse og elevundersøkelse vises det at Melhus videregående skole har hatt en god utvikling de siste årene. Det er likevel områder som har et klart utviklingspotensial og som det fortsatt må jobbes med. Det gjelder motivasjon, mestring, elevmedvirkning, faglig veiledning og vurdering for læring. Denne våren har vi i ulike fora startet på et pedagogisk utviklingsarbeid om hvordan skolen kan jobbe for å få et bedre læringsklima som fører til høyere læringsutbytte. Spørsmål knyttet til relasjonskompetanse og motivasjonsfremmende arbeidsformer og -metoder står sentralt i arbeidet. Målet er et skoleutviklingsarbeid med fokus på relasjoner, motivasjon og læringstrykk med ønske om bedre læringsresultat og bedre læringsutbytte. Ledelsens rolle i dette arbeidet vil bli fulgt gjennom et Sintef-prosjektet skolen skal delta i.

 

Det er mange spørsmål og problemstillinger som må tas stilling til før en endringsprosess skal skje. Hvordan sette i gang og lede disse prosessene? Hva slags arena har ledelsen i dette arbeidet, og hvordan kan vi være tett på og delta i diskusjoner og refleksjoner om pedagogisk arbeid? Hvordan takler vi utfordringen at vi blir pålagt stadig mer administrativt ansvar samtidig som vi vet viktigheten av å være pedagogisk leder og delta i læreres læring? Hvordan kan vi oppleve hverdagslæringen og reflektere sammen? I det følgende ser jeg på kollegasamarbeid og skolevandring som aktuelle metoder.

 

Postholm og Rokkones (2012) presenterer resultater fra flere studier om læreres læring. De refererer til flere kilder som viser at kollegasamarbeid hvor lærere observerer hverandre og gir tilbakemeldinger på undervisningen som er observert, fører til mest endring i undervisningspraksisen. En skolekultur som oppmuntrer til og verdsetter læring i samarbeid, bidrar til læring også i uformelle situasjoner, det vil si samarbeid som ikke er planlagt. Det påpekes at administrative og strukturelle faktorer må ligge til rette for å gjøre samarbeid mulig. En viktig ledelsesoppgave blir derfor å legge forholdene til rette og oppmuntre til kollegasamarbeid, uformell læring og erfaringsutveksling. Ikke overraskende viser det seg at en skolekultur hvor lærerne opplever en pålagt og ovenfra-og-ned strategi for å fremme lærernes prestasjoner, fører til en negativ holdning til uformell læring.

 

Postholm og Rokkones sine studier viser klart at lærere lærer mest når de har mulighet til å diskutere sine erfaringer i en trygg, tillitsfull og konstruktiv atmosfære. Ved innføring av kollegasamarbeid bør lærerne selv få velge hvem de vil samarbeide med, og bare de som i utgangspunktet er positive starter opp først. Håpet er at når de positive frivillige videreformidler bedret undervisningspraksis, så vil flere tørre å invitere en kollega inn i klasserommet.

 

Skrøvset og Tiller (2011) har tilpasset det amerikanske begrepet skolevandring til norske forhold, og refererer i boka «Verdsettende ledelse» et eksempel på verdsettende skolevandring. Skolen som ble studert la opp en plan for skolevandringen som besto av førsamtale, flere 5-minutters observasjoner i løpet av en uke og ettersamtale. Under observasjonene i klasserommet ble det understreket at det særlig var fokus på elevenes læring. Evalueringen etter første runde viste at det kunne observeres mye på bare 5 minutter, og at ettersamtalen var spesielt viktig. Skolevandringen økte motivasjonen, læring og samarbeid mellom lærerne.

 

Skrøvset og Tiller fastslår at lederen som skal gjennomføre skolevandring står ovenfor mange valg, og at det er disse valgene som avgjør om skolevandringen fyller medarbeiderne med energi og læringskraft i det videre arbeidet. Forskningen deres viser at skolevandring kan, under bestemte forutsetninger, være et hensiktsmessig verktøy for å øke læreres læring. Ledere som skal bruke dette verktøyet trenger både kompetanse og mot. Kompetanse til å skape tillit, til å gi positive tilbakemeldinger og til å stille konstruktive spørsmål. Mot trengs for å håndtere de emosjonene som etter all sannsynlighet kommer fram under skolevandringen.

 

Hvordan kan vi legge best til rette for at et slikt samarbeid blir mulig? For å fremme kollegasamarbeid må timeplan og fagfordeling tilpasses for de som involveres Det er viktig at det settes av tid til evaluering og refleksjon både ved kollegasamarbeid og skolevandring. Målet er at Melhus videregående skole skal bli en skole som gir alle elever optimal opplæring og utvikling, og som er en meningsfull og god arbeidsplass for de ansatte. Det er viktig å være klar over at skal en få til en endring så er medvirkning viktig. Du må ha med deg dem som skal leve med virkningen av endringene.